Hjerteklaffene
Aktuelle temasider

Hjerteklaffene

Hvorfor har vi hjerteklaffer?

Hjertet pumper blodet rundt i kroppen. Hjerteklaffene er ventiler som gjør at blodet strømmer riktig vei gjennom hjertet. Høyre side av hjertet pumper blodet gjennom lungepulsåren til lungene, mens venstre side pumper blodet gjennom hovedpulsåen til resten av kroppen. Ved innløpet til lungepulsåren og hovedpulsåren sitter det to klaffer, lungeåreklaffen og aortaklaffen. De åpner seg når hjertet pumper ut blod. Mellom hver utpumping må hjertet fylles med blod igjen. Da lukker klaffene slik at ikke blodet lekker tilbake fra pulsårene til hjerte. I tillegg til disse to klaffene, sitter det to klaffer mellom forkamrene og hjertekamrene på høyre og venstre side. Klaffen mellom høyre forkammer og hjertekammer kalles på fagspråket for trikuspidalklaffen, på venstre side for mitralklaffen. Disse klaffen gjør at blodet strømmer fra forkamrene til hjertekamrene.

Hva slags feil kan det være på hjerteklaffene?

Feil på en hjerteklaff kan være medfødt, men vanligst oppstår en slik feil i voksen alder. Det er to typer klaffefeil. Enten kan klaffen være for trang, på fagspråket snakker vi om en stenose, eller den kan lekke, noe vi på fagspråket kaller en klaffeinsufficiens eller klaffelekkasje. Hos en del pasienter kan en klaff både være for trang samtidig som den lekker. Begge typer feil øker belastningen på hjertet. Ved en forsnevring må hjertet bruke mer kraft på å pumpe blodet gjennom en trang åpning. Ved en lekkasje strømmer en del av blodet som ble pumpet ut, tilbake. Dette øker blodmengden som hjertet må pumpe ut for å forsyne kroppen med nok blod.

Hva er årsaken til at en feil oppstår?

Årsaken til en medfødt feil er ofte vanskelig å påvise. Til en viss grad kan arv spille en rolle, men ofte ser vi slike feil uten at andre slektninger har det samme. Før var giktfeber en hyppig årsak til klaffefeil som utviklet seg i voksen alder. Denne sykdommen er blitt mye sjeldnere i Norge. Den vanligste årsaken nå er en form for slitasjeforandring på klaffene, hyppigst skjer dette på aortaklaffen på venstre side av hjertet. En viktig årsak til lekkasje i mitralklaffen, klaffen mellom forkammer og hjertekammer på venstre side, er skade av hjertemuskelen, noe som kan oppstå i forbindelse med et hjerteinfarkt. I tillegg finnes en rekke, mer sjeldne årsaker til klaffefeil.

Er alle klaffene like viktige?

Jo, for så vidt. På den andre side kreves det et mye større arbeid for å pumpe blod ut i kroppen slik som venstre hjertedel gjør, framfor ut i lungene som er høyre hjertedel sin oppgave. Klaffene på venstre side blir utsatt for større påkjenninger. I voksen alder oppstår det derfor oftere alvorlige feil på klaffenc på venstre side.

Hva slags symptomer gir en klaffefeil?

En tranghet eller en lekkasje i en hjerteklaff vil øke belastningen på hjertet. Mange vil som første symtom føle at en blir fortere sliten enn før. Økende tungpust ved anstrengelse er et viktig symtom. Enkelte klaffesykdommer gir anginaliknende smerter. Ved forsnevring på aortaklaffen kan besvimelser være et alvorlig symtom.

Hvilke forholdsregler bør en ta når en begynner å merke symptomer?

Det viktigste er at en oppsøker lege for en grundig undersøkelse. Vanligvis vil en bli henvist videre til spesialist i hjertesykdommer. Som en hovedregel bør en også avpasse aktiviteten slik at en unngår å framkalle symtomer

Er det andre ting man bør være oppmerksom på ved klaffesykdommer?

Når man har en klaffefeil, er det en viss risiko for betennelse på klaffen i situasjoner der det kommer bakterier over i blodet. Risikoen er til stede ved behandling av infiserte tenner eller tannkjøtt. Også ved enkelte andre operasjoner kan det komme bakterier over i blodet. For å forhindre en slik betennelse er det svært viktig at du bruker bakteriedrepende medisiner før tannbehandlingen eller operasjonen starter. Du må derfor fortelle tannlegen eller legen din at du har en klaffefeil.

Finnes det behandling for sykdommer på klaffene?

Ja. I en del tilfeller er medisinsk behandling nyttig og kan redusere symptomene. Ved mer uttalt skade av klaffen, må det operasjon til. Klaffen blir da vanligvis skiftet ut med en kunstig klaff, men av og til kan den repareres. Dette gjelder spesielt ved skade på mitralklaffen.

Kunstige hjerteklaffer.

Hva er en kunstig hjerteklaff?

Det finnes to typer kunstige hjerteklaffer. Den ene kalles mekanisk. Den er bygget av et spesielt metall og består av en ring med et lokk. Ringen sys fast til hjerte - eller blodåreveggen. Når hjertet pumper ut blod, reiser lokket seg på høykant slik at blodet kan strømme ut fritt. Mellom hvert pumpeslag faller lokket ned på ringen slik at blodet ikke kan strømme tilbake til hjertet. Ved hjelp av ulike innretninger blir lokkbevegelsen styrt slik at det alltid faller ned på riktig plass. De samme innretningene hindrer at lokket flyr avgårde med blodstrømmen når det reiser seg på høykant ved hvert pumpeslag. Den andre typen kunstige hjerteklaffer kaller vi biologiske. Dette er som regel normale klaffer fra dyr, oftest gris. Da de tross alt er et fremmedlegeme, blir de behandlet på en slik måte at de ikke avstøtes av kroppen.

Hva er fordelene og ulempene ved de to klaffetypene?

Fordelen med den mekaniske klaffen er at den er meget slitesterk, og at det vanligvis ikke blir behov for å skifte den senere. Ulempen er at den har en viss tendens til å danne blodpropper. Derfor må en resten av livet bruke medisiner som forhindrer dannelse av slike blodpropper. Behandlingen blir populært kalt blodfortynnende behandling. Fordelen med biologisk klaffer er at de har mye mindre tendens til å danne blodpropper. Som regel vil en derfor slippe å bruke blodfortynnende behandling. Ulempen er at disse klaffene slites, og at en før eller senere må regne med å gjennomgå en ny operasjon for å skifte dem.

Dersom jeg må ha en kunstig hjerteklaff, hvilken bør jeg velge?

Dette valget bør du gjøre i samråd med den hjertespesialisten og hjertekirurgen som behandler deg. Generelt kan en si at biologiske klaffer er et godt alternativ der blodfortynnende behandling av en eller annen grunn er farlig eller vanskelig å gjennomføre. For de fleste er blodfortynnende behandling et lite problem, og da er mekaniske klaffer et godt valg.

Hva må jeg passe på når jeg har en kunstig hjerteklaff?

Uansett hvilken kunstig klaff du har, er det en viss risiko for betennelse på klaffen i situasjoner der det kommer bakterier over i blodet. Risikoen er til stede ved behandling av infiserte tenner eller tannkjøtt. Også ved enkelte andre operasjoner kan det komme bakterier over i blodet. For å forhindre en slik betennelse er det svært viktig at du bruker bakteriedrepende medisiner før tannbehandlingen eller operasjonen starter. Du må derfor fortelle tannlegen eller legen din at du har en kunstig klaff. For de som bruker blodfortynnende behandling, er det svært viktig å ta regelmessige blodprøver for å kontrollere fortynningsgraden.

Kan det oppstå feil i en kunstig hjerteklaff?

Plutselige feill oppstår svært sjeldent med moderne hjerteklaffer. Av og til kan kroppen reagere med å danne vev i området omkring klaffen. Dette kan innvirke på lokkbevegelsen og gjøre at det ikke åpner eller lukker skikkelig. Gradvis innsettende feil vil som regel oppstå i biologiske klaffer etter en del år. Det kan da oppstå både en leakkasje eller en økende tranghet. Ikke alltid greier hjertekirurgene å få det helt tett mellom klaffen og hjerteveggen som klaffen syes fast til. Det kan altså oppstå lekkasjer på utsiden av klaffen. Vanligvis er disse små og trenger ingen behandling. Noen få ganger kan lekkasjen øke på og gjøre det nødvendig å reparere lekkasjen.

Hvordan kan slike feil kontrolleres?

Feil som oppstår i klaffer vil ofte forårsake bilyder. Nye bilyder, eller tidligere bliyder som blir sterkerer, vil tyde på at det har skjedd noe med klaffen. For en detaljert undersøkelse av klaffen er ultralyd en glimrende metode. Når det gjelder biologiske klaffer vil en 3-5 år etter operasjonen undersøke disse med ultralyd en gang i året. Dette for å kunne oppdage når slitasjen begynner å gjøre seg gjeldene.

Hvordan vil jeg merke om en kunstig hjerteklaff begynner å fungere unormalt?

Som for normale klaffer, vil feil i en kunstig klaff enten være lekkasje eller økende tranghet. Økende tungpust er det viktigste symptomet. Dersom det skjer ting som hindrer den normale bevegelsen av lokket i en mekanisk klaff, kan pusten bli ganske raskt dårligere. Nøl aldri med å kontakte lege dersom du merker slike problemer.

Kommentarer   

 
0 # christina 27-02-2006 15:31
hei... jeg har lenge gått rundt med smerter (nede mot hjertet)i brystet. Det begynte som små stikk å utviklet seg til nærmest kramper. Nå for tiden gjør det veldig vondt. Kan dette ha noe med hjertet å gjøre? Jeg blir veldig fort sliten, å svimler ganske ofte. Dette utvilker seg også til hodeverk. mvh christina leland
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
0 # Christian Anker 27-02-2006 23:08
Det er vanskelig å vurdere pr. brev. Stikkende smerter i brystet skyldes oftest ikke hjertesykdom, men ettersom du også blir fort slitten og er ofte svimmel, synes jeg du bør kontakte legen din slik at du kan en forsvarlig vurdering av dette. Vennlig hilsen Christian Anker, lege
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
+2 # Arne 17-03-2006 17:04
Min hustru er operet i januar for lekasje og alt har gått bra, men hun har en puls på 107 -121 ,blodtr. 75/100 Har tatt cordarone 1 tabl. dgl. men er nå godt ned til 1/2 dgl. Har kfr. med primærlege som skulle skriver til sykehuset, dette kan ta tid. Ønsker svar hva vi bør gjøre?
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
0 # lynet_29@hotmail.com 30-03-2006 01:41
jeg har lekkasje i klaffen,blir fort og veldig sliten.opplever angina lignende smerter i liggende stilling og stramming opp i halsen og i kjeven under tungen.Bør jeg kontakte lege om dette?
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
0 # Guest 05-05-2006 01:09
Dette var en informativ side! Mannen min er 29 år, og fikk operert inn en mekanisk hjerteklaff etter nyttår i år. Sykehuset gav meg lite informasjon, så det var fint å kunne lese litt om det her. Legen har sagt til han at han sannsynligvis har hatt en medfødt hjertefeil, men han visste ingen ting om dette før han plutselig fikk en bakterieinfeksj on. Vet noen hvor stor sannsynlighet det er for at våre barn kan arve denne hjertefeilen?
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
0 # en gjest 18-08-2006 00:07
Heisann. Jeg fikk paavist lekkasje i hjerteklaffen som 7-aaring og feilen var saapass liten at jeg ALDRI trengte aa komme tilbake, sa de! I de siste aarene har jeg vaert redd for aa trene fordi jeg alltid faar plutselig stikkende vondt i hjerte-regionen . Jeg er 22 aar naa. Har ikke hatt ultralyd siden jeg var 7 aar. Syntes du jeg burde gaa tilbake? Klarer liksom ikke aa slappe av foer jeg faar paavist at dette ikke er noe farlig. Bor i Irland og vet ikke helt hva alt dette heter her borte. PS: Jeg har blodtrykk paa 100/60 som ble tatt for 6 mnd siden. Hun nevnte noe ved at dette var litt lavt.. Takk.
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
0 # en gjest 28-10-2006 14:49
Har blitt paavist forkalking av hjerteklaff for noen aar siden. Foer det saa ble jeg medesinert foe ekstra hjertesleg eller arytme,men det viser seg att etter mange aars forbruk av denne medesin att jeg aldri skulle brukt denne medesin kort og godt overmedesinert som medfoerte kollaps. Gaar daglig paa helsestudio og driver med vekttrening,men har i de to siste ukene hatt tendens til uryttmessige hjerteslag diss medfoerer ingen form for smerte,svimmelh et vet ikke om dette kommer av blodtrykk eller forkalkning mellom nakkevirvler.Me n fysisk saa er jeg sterkere enn for 3 aar siden vekter som jeg hadde proglemer med og loefte gaar saa det griner trener opptil 2 timer 5 dager i uken.Men faar ikke opp pulsen,har ogsaa til tider foelsen av att alt stopper opp.Satt i stolen og saag paa t.v fikk urytme ble saa oppgitt at jeg begynte med armhevinger stoppet paa 300 med inntervaler paa 100.Proglemet er att jeg er bosatt i Florianopolis i Brasil og har ingen kontakt med annbefalte leger. Mvh. Terje Fluto
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
-2 # en gjest 29-11-2006 21:50
Har akkurat vært innlagt på sykehus med spontan pneumthorax. Har fått en merkelig \"klukke\" lyd i hjertet i forbindelse med dette. Kommer likt med pulsen, og det høres ut som at noen snur opp ned på en flaske vann....er så høyt at mannen min ikke vil ligge ved siden av meg lengere. Hva kan dette være? Legene hadde ingen anelse. Skal på ultralyd av hjertet om en stund, men vil gjerne ha en pekepinn på hva det kan komme av.. Hilsen Eva26
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
0 # en gjest 12-06-2007 05:32
Hei. Min far skal til Rikshospitalet den 19. juni for å skifte en hjerteklaff. Jeg har i natt lest en del om denne type operasjon. Jeg har lest noe jeg allerede visste, nemlig at det er en stor operasjon, men noen opplysninger om risikoen for død ved denne operasjonen finner jeg ikke. Min far er 63 år gammel, og har tre hjerteinfarkt bak seg (det er rundt 12 år siden det siste). I tillegg er han nyretransplante rt. Jeg antar at risikoen for ham er større enn hos pasienter som ikke har en historie med hjertesykdom. Kan du fortelle meg litt om dette? Han har bestemt seg for å erstatte den defekte klaffen med en griseklaff. Jeg har lest at denne type hjerteklaff vanligvis holder mellom 10 og 15 år. Er det gjort mange slike vellykkede operasjoner? Jeg leser i denne artikkelen følgende: "Uansett hvilken kunstig klaff du har, er det en viss risiko for betennelse på klaffen i situasjoner der det kommer bakterier over i blodet. Risikoen er til stede ved behandling av infiserte tenner eller tannkjøtt. Også ved enkelte andre operasjoner kan det komme bakterier over i blodet. For å forhindre en slik betennelse er det svært viktig at du bruker bakteriedrepend e medisiner før tannbehandlinge n eller operasjonen starter. Du må derfor fortelle tannlegen eller legen din at du har en kunstig klaff. " Er ekstremt god tannhygiene og bruk av spesielle midler (hvilke?) også viktig FØR skifte av hjerteklaff? Min far bruker allerede blodfortynnende medisin - ville det være mer gunstig for ham å bruke en mekanisk klaff? På forhånd takk for svar. Vennlig hilsen K. Kristoffersen
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
0 # en gjest 24-10-2007 16:50
hei. jeg har lekkasje i klaffen, vis jeg operer og får en nye er det mulighet får å kunne drive med idrett etterpå
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
+1 # en gjest 03-04-2009 21:32
Hei jeg er en gutt på 21og var akkurat innom legen grunnet jeg har vært så matt og sliten i det siste. Og så sjekket de mye på meg rundt bryst regionen og hjertet. Og så sa de jeg måtte ta ultralyd og sa jeg hadde symptomer som ofte folk med eldre hjerte har. Og de ville gjærne sjekke med som sagt! Men jeg har aldri hatt noen hevelser i bena!! Og jeg undrer på uansett diagnose på hjerteklaff feil om det er ubetydelig eller jeg evt må bytte ut med en biologisk en kan jeg drive med indrett? Hvis jeg nektes idrett så ser jeg ikke en vits i å gjøre noe. Da tar jeg heller et kortere liv!
Svar | Svar med sitat | Siter
 

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode
Vennligst skriv Sikkerhetskode
Spørsmål og svar
2012-10-20 / 10:26
Hei, For rundt 1 mnd siden var jeg forkjølet. Like før jeg ble frisk fikk jeg av og til "s
2012-10-19 / 23:43
Tar 2x500 metformin om morgen, og det samme om kvelden. Da med en amaryll i tillegg. Har nesten ald
2012-10-19 / 13:04
Hei! Min samboer på 54 år dro til legen for å undersøke om hvorfor han ikke har libido. Han ha
2012-10-19 / 12:24
Hei! Min samboer på 54 år dro til legen for å undersøke om hvorfor han ikke har libido. Han ha
2012-10-19 / 10:44
Hei! Jeg klør og det svir i underlivet , også kjennes det ut som om det brenner ? Hva bør eg gj
2012-10-18 / 17:47
Hei! Jeg har et enkelt spørsmål! Noen vil selge meg et produkt som heter Aloe Vera. Er dette et pr

Si oss din mening

x
Takk for at du tar deg tid til å si din mening. Vi setter pris på å lese dine synspunkter.
Captcha plugin 2+ for Joomla from Outsource Online  
 

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre vår hjemmeside og din opplevelse når du bruker den. For a finne ut mer om cookies som vi bruker og hvordan du sletter dem, se vare retningslinjer for personvern..

Jeg aksepterer cookies fra dette nettstedet.